Peer ble reddet både fra Dovregubben og Bøygen ved Solvejgs hjelp, men han forlater henne straks hans trofasthet blir satt på prøve. På veien bort besøker han sin mors gård, der Aase ligger for døden. Peer tar plass på sengekanten og forteller henne et vakkert eventyr om kjøreturen frem til paradiset. Men eventyret er kanskje like mye en trøst for Peer selv, som virkelighetsflukt i en situasjon han ikke makter å ta fullt inn over seg?